Båtutsett og pers for Ingemar

Været her i Troms har for det meste vært nitrist de siste ukene. Mens Sør-Norge har gasset seg i sol har det ene polare lavtrykket avløst det andre med en solid blanding av regn, sludd, snø, hagl, kuling og storm.

Men vi fikk 1 fin dag i påsken samt en halvfin. Den halvfine var 1. påskedag og da ble det isfiske etter røye og ørret med familien. En del sol, 16-17 røyer og en ørret på rundt halvkiloen gjorde at det ble en fin tur.

Palmesøndag var været så bra at man kunne fisket hvor som helst. Ingemar hadde imidlertid behov for hjelp med siste klargjøring av båten og utsett på sjøen så jeg sa ja til det. Ettersom båten skulle kjøres til Kvaløyvågen var det ikke noe poeng i å fiske langt fra byen, så vi gjorde et forsøk på kloskate ved å ankre opp på kjente områder. Ikke uventet var det lite skate å melde om, heller en mengde med småtorsk samt en liten steinbit til Ingemar.

Etter noen timer ga vi opp forsøket og satte kursen mot havna igjen. Men på veien gjorde vi et nedslipp og Ingemar fikk på en stor fisk. Det var solid tyngde så det måtte vel være en stor steinbit?

Det var ikke steinbit, men en diger brosme. 8 kg er neimen ikke verst midt i byen. Ny pers på Ingemar.

Deretter satte jeg av Ingemar på land og kjørte båten til sitt faste tilholdssted i Kvaløyvågen. Det var flott vær og nydelig stemning på veien.

Det er vel 2 uker siden dette nå og det har bare vært grått og vindfullt siden da. Hadde håpet å starte kveitesesongen, men labert vær setter en stopp også denne helga. Måtte det snart snu.

Klubbtur 6/4 - Malangsgrunnen leverer igjen!

Så lyktes vi endelig med å komme oss ut på Malangsgrunnen igjen. Det har vært mye dårlig vær, som det ofte er på denne tida, så vi måtte utsette forrige helgs forsøk på å komme seg ut. Men søndag morgen kl. 07.00 sto vi klar på kaia på Lauklines med mål om nye storfangster.

Vi hadde to båter med på klubbturen: Sørøya Havfiskecruise med skipper Cato Hanssen og Lady Elsie med skipper Chas Walker. Dermed kunne vi i år tilby noen flere plasser til medlemmene. Skreiturene til Malangsgrunnen er populære og blir alltid fullbooket. Denne gang fikk vi et par forfall i siste liten, så vi kunne ta inn noen av de som sto på ventelista.

Vi var 7 havfiskere ombord i Sørøycruise: meg selv, Truls, Martin, Bengt, Ingemar, Mikael og Lars. Ombord i Lady Elsie var Tor, Johannes, Frank og Harald. De to sistnevnte nye medlemmer. Hyggelig å bli kjent med - og få med oss nye personer i havfiskemiljøet.

Været på morgenen var litt småruskete. Det blåste nordvestlig laber bris inn Kattfjorden og nordvesten er jo som kjent ikke den beste vindretninga, den gir mye sjø utaskjærs. Vi bestemte oss likevel for å gå og det ble litt stamping på turen utover til Malangsgrunnen. Gamla båra på 3-4 meter og vind opp i nordvestlig til dels liten kuling gjorde at enkelte av deltakerne måtte mate krabbene underveis. Men fiske skulle det likevel bli.

    Som alltid var det spenning og forventning i styrhuset på vei ut

    Et vinterkledd Håja er et fint syn

Den første plassen vi kom til er normalt ikke den beste plassen på denne tida hva gjelder størrelse på fisken. Vi så heller ingenting på loddet her, så vi flyttet oss en god halvtime videre før vi startet fisket ombord i Havcruise. Det var mye fisk her, men den var ikke i bett. De første timene var det noe tregt fiske, men det gikk likevel ikke lang tid før de første 20+-torskene var i båten.

    Truls kjører 20+-fisk.

    Bengt in action.

    En glad Bengt med sin første 20+ for dagen.

    "Hold i torsken!"

Mikael fisket med haspel og fikk seg noen morsomme fighter på litt lettere utstyr.

    Snella for anledningen var en Penn Battle.

    Denne fisken på 18,5 kg var Mikaels første torskepers for dagen. Den skulle bli slått, naturligvis...

    Vi slapp heldigvis unna store mengder snø, men det blåste litt friskt fram til kl. 12.

I takt med at kulingrossene ga seg tok fisket seg også opp. Rundt kl. 14.00 på ettermiddagen tok det av i kjent "Malangsgrunnstil".

Mikael var først ute med en ny pers på 22,5 kg.

    "Hold i torsken!"

Ettersom storfisken nå hadde begynt å komme i slag gikk jeg bort fra pilk og gummimakk og over til en oransje Stormjigg. Jeg senket jiggen ned til 40 meter og ikke lenge etter kunne jeg dra opp den største fisken så langt ombord.

    27 kg

    Truls med 20+

    Bengt med nok en 20+

Truls ville være med på leken og jeg så det var solid stangbøy lengst fram i båten. Noen minutter senere kunne vi løfte inn hans nye personlige rekord.

    Solide 27,5 kg veide den. Gratulerer Truls!

    "Hold i torsken!"

    Endelig var det også Lars sin tur til å bikke 20+ i dag. 21,5 kg veide den.

    Storfiskene kom nå på rekke og rad. Her er Bengt og Cato med en 25-kilos.

    Dette ble min største for dagen og den nest største i år. 28 kg. Igjen tatt på en Stormjigg høyt i vannet.

    Det ble pers på Martin også, 23,5 kg. Gratulerer.

Kl. 16.00 måtte vi begynne ferden mot Brensholmen der vi skulle levere fisken.
Men hva med fisket i Lady Elsie da? Joda, der hadde det skjedd ting.. De hadde ikke fått like mange 20+-torsker som oss, MEN...

Skipper Chas hadde stoppet båten på sin vante plass og på første nedslipp for dagen fikk Tor fisk. Det var ikke hvilken som helst slags fisk som hadde tatt hans Abu Sillen pilk, den var stor.

Her ser vi Harald, Frank, Tor og Johannes med store torsker. Tors fisk er spesielt stor..
Foto: Chas Walker.

Da fisken kom på vekta var det ingen tvil om at det var kaffetorsk. Kunne det også være ny klubbrekord? Foto: Chas Walker

Da vi var vel inne på Lauklines fikk vi kontrollveid torsken og tatt noen flere bilder. Og for en kondisjon fisken hadde! En enormt feit og ganske kort fisk.

    Den nye klubbrekorden er på 33,5 kg. Gratulerer så mye Tor!

Til slutt et par bilder av båtene og en blank Kattfjord. Takk til alle deltakere og takk til skipperne Cato og Chas for en vellykket tur. Dermed var skreisesongen over for i år, framover skal det jaktes på andre arter.

Sørøya lørdag - grand finale!

Lørdag ettermiddag kom vi oss ut på et siste 4-timerspass etter skreien. Vi gikk direkte til plassen der jeg hadde fått min torsk på 29,8 kg et par dager tidligere.

Torsken var ikke helt i bett, men som vanlig fikk vi ganske mange over 20 kg. Det var mye stort her og vi hadde alle kontakt med riktig stor fisk som vi ikke fikk opp.

    Stig Thore med et par solide torsker.

Mot slutten av fisketida annonserte Ingemar at han kunne ha noe stort på gang. "Denne kan være over tretti", ymtet han frempå. Da vi så fisken i vannet forsto vi at dette kunne være ukas beste fisk. Hadde vi endelig klart målet om 30+?

Ja! Da vi kom på land og fikk kontrollveid torsken bikket vekta såvidt over på riktig side. Det var en kort og feit torsk på 130 cm og 30,05 kg. Dermed slo Ingemar den gamle persen som var 29,9 kg. Gratulerer!

Kjenner jeg han dog rett har han nok fortsatt mål om betydelig større fisk.. Jakten fortsetter derfor på Malangsgrunnen.

Til middag ble det stekt torsk, og ikke hvilken som helst fisk, det var stekt 25-kilostorsk som Stig Thore hadde laget til. Det smakte aldeles nydelig. Det er mange folk som hevder at torsken blir grov og uspiselig når den blir stor. Mitt råd er: ikke tro på alt du hører. Det er bare tull og vås! Stor fisk kan være minst like bra å spise eller bedre, og det handler også mye om riktig tilberedning. Dette gjelder forøvrig ikke bare torsk, men også kveite osv...

Sørøyaturen var dermed over for denne gang. Vi fikk flere fine dager på havet, og må vel si oss rimelig heldig med været uka sett under ett med tanke på at vi var der i mars måned. Fiskemessig var det bra fiske, men vi nådde ikke helt i mål når det gjelder storfisk. Målet om 30+ fisk skal nås for egen del og den må gjerne være større og... vi får se om det blir vær til å komme seg ut på Malangsgrunnen før sesongen er over. Sist helg måtte turen avlyses p.g.a. vind, så får vi se denne helga om det blir noe. Mandag i forrige uke var Chas der ute med turister og fisket 1,5 time, på den tida fikk de hele 4 torsker over 30 kg, det er rimelig heftig.

Men vent! Det kommer enda et par bilder til fra Sørøya. Søndag morgen skulle Ingemar og jeg ut for å dumpe fiskeavfall og vaske ned båten. Da kunne vi ikke dy oss og bare måtte prøve en liten halvtime til etter flatfisken. Resultatet ble flere specimenfisk på svensken med største sandflyndra på 1110 gram.

På gjensyn Sørøya. Som alltid kommer vi tilbake.

Blåst, stor flatfisk og nesten N-rek

Fiskedag 5 ble for det meste tilbrakt på land. Det blåste stiv til sterk kuling fra sørøst, så det fristet ikke så mye med fiske. Mot ettermiddagen minket vinden til liten kuling og vi la et par timer etter kveita utenfor havna. Svenskene på NSA hadde fått mange og store kveiter her for en uke siden. Vi hadde derimot ingen kontakter, bortsett fra noen små steinbit som forsynte seg av både Royber og hel sild:

    Blinkskudd av blid svenske i vinden

Lørdag hadde vinden dreid over til sørvest og det blåste fortsatt endel på morgenen, kombinert med en del sjø. Vi valgte derfor å fiske et par timer etter flatfisk. Dette er et veldig spennende fiske, som vi ideelt sett burde hatt mer tid til..

Det starter med at Kim får på en skikkelig tung fisk. Først kjennes den bare ut som en stein, men så begynner den å rykke og riste. Kan det være en rødspette på 3-4 kg? Håpet er tilstede, men dessverre er det en liten kveite.

    En vanlig bifangst under flyndremeite er disse.

Så finner vi et område med spesielt stor sandflyndre. Flyndrene er smellfeite og fulle av rogn. Det kan bety potensiale for rekordfisker. Vi havner på et fint drift og har ganske raskt specimen i båten.

Stig Thore med en sandflyndre over den magiske kilosgrensa. 1020 gram, gratulerer!

I løpet av et par timers fiske får samtlige i båten en eller flere sandflyndrer over kiloen, men min største er spesielt stor. Det ser vi raskt når vi sammenligner den med de andre.

Sandflyndra var 44 cm lang, om kvelden veid på land til 1150 gram. Ny pers og bare 42 gram under gjeldende norgesrekord! Kan ikke si meg annet enn meget fornøyd med en slik fangst.

    Kims største var på 1040 gram.

    Ingemars største denne dagen var på 1030 gram.

Etter et par timers flyndremeite gikk vi ut på Sørøyaturens siste skreipass. Mer om dette kommer...