De tapte fiskers dag..

For noen helger siden var vi ute og prøvde etter kveita. Det var lett regn, småtåkete, sørlig vind og passelig "muggy". Med andre ord, fine kveiteforhold.

Truls, Jørgen og jeg var i én båt og Kim og Ingemar i den andre. Vi prøvde først grunnområdet på 5-15 meter der Truls fikk en fisk på 23 kg i mai. Vi har ikke prøvd her siden, men området virker svært lovende. Det var ikke mye drift, så vi jigtrollet gjennom en liten renne på 15-20 meter. Både Kim, Ingemar og jeg hadde flere hugg uten fast fisk. Så smalt det på hos Jørgen på ca. 18 meters dyp:

Kveita byr på en bra kamp med friske utras og utfra tyngden å dømme mener Jørgen at det uten tvil er ny pers (den forrige er på 12 kg). Når det nærmer seg rekker Jørgen akkurat å se kvitsida på fisken før den plutselig slipper. Jørgen kan skuffet konstatere at det ikke ville seg denne gangen. Vi anslår kveita til 20 pluss.

Vi fortsetter i god tro og om litt ser vi at det skjer ting borte i Ingemars båt. De er for langt unna til at vi får med oss nøyaktig hva det er, men etter 5 minutter kjører vi bort for å se. Kim forteller at Ingemar dro på ei stor kveite som raste avgårde bortover vannet. Kim hadde derfor sveiva opp i full fart og hadde akkurat satt båten i gir for å kjøre etter da kveita gikk over kanten mot dypet og braiden slet av. Ingemar er skuffet; å miste en fisk på en sånn måte er ille. Men han bør kanskje kjøre mer brems neste gang, 1,5-2 kg er i minste laget til kveitefiske.. Størrelsen på kveita er vanskelig å si sikkert, men Ingemar er sikker på at den var langt over 30 kg.

Det fortsetter med hugg og kontakter, men etterhvert stilner det av. Vi går derfor til en ny plass som jeg aldri har prøvd før, men som ser spennende ut på kartet. Her er det fine flater med små topper her og der og stort sett bare sand. Vi har bra drift opp i 1 knop og forholdene virker bra. Og kveitene er virkelig på hugget her. Det skjer ting på hvert eneste drift. Jørgen får fort en liten lapp med fine marmoreringer:

Vi hører et rop i den andre båten og igjen er det Ingemar som kjører kveite. Etter noen minutters kamp hører vi på nytt svensk bannskap. Kveita slipper like under båten. Antakelig en fisk på 25 kg +.
Like etter smeller det på igjen hos Ingemar. Etter en ny frisk fight nærmer kveita seg båten før det på nytt blir slakt snøre... og det var en 25 + denne gangen også. Og som om ikke det var nok mister Ingemar sin 4. kveite for dagen en stund etterpå. Noen dager butter det bare imot rett og slett..

Men han får tilslutt sin trøstefisk i form av ei fin kveite på ca. 20 kg. Den sitter pent, så Kim foreslår catch & release og kveita krokes av i overflata. Har dessverre ikke bilde av denne fisken.

Det fortsetter med action også hos oss. Jeg har på 2 fisker som slipper. Truls får på ei kveite på haspelstanga som ser ordentlig tung ut. Han får så vidt begynt å kjøre på fisken før braiden uforståelig ryker midt på....

Jørgen er litt mer heldig og får opp en flott fisk som blir mat. Det er også ny pers for han:

Alltid greit å perse, selv om det bare er med et lite kilo. 13 kg blank, grattis Jørgen.

Vi får videre noen småkveiter, men etter et par timer dabber fisket av og vi bestemmer oss for å ta turen på land. Det ligger tykk tåke rundt oss, så vi navigerer etter plotteren en stund før det etterhvert letter.

På land kan vi summere opp en dag med utrolig mye liv. 6 kveiter i båten, minst 10 mistet og en mengde hugg og kontakter. Det var ikke kjedelig å fiske kveite denne gangen..

Og en annen bra ting; vi har fått plottet inn noen nye hotspoter på GPS'en. :)

Pene spetter fra Kjeltringsundet

Nå er det kanskje på tide med en liten smårapport fra Kattfjorden igjen.

Kim, Marcus og jeg var ute en snartur en kveld for å teste etter spette. Vi har satsa lite på arten sålangt i år, men nå begynner det i teorien å bli bra tid for slike:) Spente på hva fisket ville gi la vi derfor kursen mot det spennende Kjeltringsundet og Goflevika. Forholdene var perfekte med omtrent vindstille, sol og fin temperatur!



Båtene på Lauklines ligger klare, vår båt for kvelden ble den ytterste.

Vi har knapt begynt å fiske før Kim får et ordentlig hugg. Det napper godt og vi tipper torsk eller hyse mtp. fiskens oppførsel. Overraskelsen er derfor stor da det viser seg å være en dublé med en sandflyndre og en rødspette. Sandflyndra er ca. 650 gram, mens spetta ser ut som årsbeste..Det er den også og Kim kan vise fram en flott fisk i god kondisjon:



53 cm og 1980 gram.

Fisken er pent kroket så Kim setter den ut igjen. Vi har i år bestemt oss for kun å ta vare på fisk som er stygt kroket.



Så er det min tur til å få fisk:



1330 gram.

Kort tid etter får Marcus et skikkelig napp, og masse tyngde. Dette kjennes bra ut:



Det viser seg å være en fin dublé. En spette på 1,5 har tatt den første kroken. Men på andre kroken er det en større fisk og håven må fram.







Nydelige spetter. Den største er 61 cm og 2450 gram.



ett bilde til.

Min beste for dagen blir denne på 52 cm og 1680 gram:



Vi får alle fiskene innenfor en times tid. Så er det plutselig stopp på bettet. En kort og markant bettperiode med andre ord, slik det ofte virker å være med spettene. Men strømmen har slakket av og forholdene er ikke lenger på topp. Etter kl. 20.00 får vi bare torsk og hyse og noen minikveiter. Men vi er fornøyde likevel:)

Fin hyttehelg i Balsfjord

Blogginga henger kraftig etter om dagen, tida har ikke strukket til i en hektisk hverdag... Men har vært på noen fine turer og her er en kort oppsummering av hytteturen til Balsfjord i slutten av august.

Kim, jeg, Marcus og hans søster tok turen innover til den flotta hytta til mine besteforeldre. Her ble det grilling, hyttekos (les: Yatzy og tv) og litt fiske. Her er noen bilder:

Det finnes mye stor og fin hyse i fjorden.

 Grilling på enkelt vis

Hytta

 Kim med fin gapeflyndre på 525 gram. 

Stor hyse kjøres

Jeg fikk en kloskate på nesten kiloen, foreløpig årsbeste.