lørdag 27. november 2010

...og sesongen var ikke over likevel..

Det er snart desember, adventstid og julestria er i full gang. Men er det for seint å fiske kveite? Neida.. faktum er at kveita trolig er bare mer og mer på hugget jo nærmere jul vi kommer. Denne helga ble jeg derfor med Jonas ut til Hansnes der Frank møtte oss kl. 09.00. Etter litt om og men og noe forsinkelse bar det i vei mot vakkerplassene...


Det var en kald og fin novembermorgen denne dagen. Gradestokken nærmet seg et tosifret antall minusgrader, men sjøen var rolig og forholdene virket gode. De første to plassene vi prøvde ga ikke respons. Men så kom til et område med fine topper og renner i mellom.

Vi jigtrollet i fin fart medstrøms da det røsket til hos Frank:

Om litt kunne vi lande en fin småkveite.

Ikke lenge etter satt han i en ny fisk.

Sprek småkveite dette også, nr.2 på kort tid.

Verken jeg eller Jonas hadde hatt noe kontakt med fisk på dette tidspunkt, og Frank begynte å mumle om mystiske vers som gjorde at kun han fikk fisk i denne båten...


Og litt etter smalt det i enda en kveite hos Frank, denne betraktelig større. Og fighten filmes:

Den noe ustødige filmingen skyldes kalde og småfrosne hender.

Hva skal man si? Imponerende..
Vi fortsatte å jigtrolle i dette fine området og da vi kjørte over waypointen der Frank fikk sin fine fisk smalt det igjen. Denne gang Jonas sin tur. Tydelig at han satte pris på å fighte en kveite igjen:


Det ble en ny kveite i mellomklassen, og Sjarkarn selv var fornøyd.

Så kom mørket og vi måtte tøffe på land. Resultatet ble altså fire kveiter i båten på bare noen få timers fiske, et lite bonanza får man vel si :)) Og meg da? Jeg fikk selvsagt ingenting, men det er jeg egentlig godt vant med.


Takk for turen både til Frank og Jonas! Småfrossen da vi kom på land, men helt klart verdt det.


Franks fine kveite var 125 cm og ca. 27-28 kg.

søndag 21. november 2010

Årets siste kveite?

I helga ble det forhold for en liten tur på sjøen ut fra Lauklines. Lyset begrenser fisketida noe, ca. 5,5 timer, men fisk er det fortsatt å få. Også fint å få prøvd ny-utstyret noe mer, og godt gammelt pilkefiske er i grunn ganske morsomt.

Kim med fin flex på Speedmaster 6-12 lbs, som faktisk også er en grei pilkestang opp til 300 g. Snella for anledningen er en Saltiga.



Det er bestandig gøy å få kveite, også som bifangst. På lett utstyr gir den også litt kamp.

En fin liten småkveite på Marcus. Kanskje årets siste? 
Selv om det for egen del hadde vært kjekt med en til...

Torsk, hvitting og hyse var det store mengder av.

onsdag 17. november 2010

Nye arter i 2010?


Jeg kan vel ikke på noen måte kalle meg selv for en artsfreak (det er bare å ta et blikk på den beskjedne artslista mi). Men et variert fiske med ulike metoder er noe som etterhvert lokker mer og mer. Å fiske målrettet etter en art, gjerne på steder som er lite utforsket av andre sportsfiskere, er noe som føles ekstra givende. Å oppdage sine egne godplasser gir helt klart større tilfredshet enn å tråkke i allerede oppmerkede løyper. Både under vårfisket etter steinbit og høstfisket etter rødspette fant vi noen nye hotpots som inneholdt spesielt store eksemplarer av disse artene. Forhåpentligvis vil disse plassene kunne gi resultater også til neste år. Mer om dette senere..

Men hvor mange nye arter har det egentlig blitt på oss i teamet i år? Man må nok innrømme at fokuset har vært størst på å fiske etter de store av de vanlige artene (specimenfisk), men noen nye arter har det blitt.

I januar var det klart for isfiske igjen. I år var målet for meg og Kim å få en kloskate, koste hva det koste vil. Det ble etterhvert mange mange timer etter arten, og ingen kan si at dette fisket er enkelt... men til slutt lyktes det for Kim og denne fisken fra Kattfjorden er hans sålangt største klo: 

805 gram - og dermed fortsatt god sjans for å forbedre persen

Min første kloskate ble tatt under en forrykende snøstorm i slutten av mars. Ganske hustrige forhold, men jeg og Andreas (GStrike) holdt ut og det lønte seg:

1240 gram og specimen. Senere på året forbedret med en fisk som var 10 gram større.

Fiske med minihekle og "rekefragment" ga Kim en ny art i øyepål:


Og i juli kunne jeg også krysse av denne forholdsvis vanlige lille fisken på artslista.


Det sies at gapeflyndra er vår nest vanligste flyndreart etter sandflyndra. Her i nord blir de også ganske store, Marcus har tidligere fått specimeneksemplarer opp til 1 kg. De vi fikk på isen var ikke fullt så store, men rundt halvkiloen lar seg høre. Ny art for meg og Kim, målet neste år får være å nærme seg kilosgrensa.


Verken jeg eller Kim har fisket etter sild før (utrolig nok), så det ble ny art på oss begge.


Sypike kan sies å være en svært vanlig fangst, særlig sørpå. Ikke den mest spennende fisken kanskje, men greit å ha fått den også.


En av årets mest spennende bifangster var det Kim som sto for. Under pilkefiske på 80 meters dyp utenfor Andenes fikk han stifte bekjentskap med en marulk, bedre kjent som breiflabb. En drømmefisk for mange..

Flabben hugg på en 400 grams Atompilk og veide beskjedne 3450 gram :).

I år har det vært observert store mengder åte inne i fjordene. Med dette følger store stimer av blant annet makrell, sild og sil. En liten satsning på høsten ga til slutt en ny art på Kim:

Storsil på 25 cm og 38 gram.

Så hva med svensken da? Marcus har i utgangspunktet en del flere arter på lista enn jeg og Kim, så da er det naturlig nok ikke så sannsynlig å stifte nye bekjentskaper her nordpå. Men mulighetene er der.. det ble bevist til fulle i begynnelsen av juni. Marcus ble med som mannskap på en linebåt, og innimellom alt arbeidet ble det tid til å gjøre noen nedslipp med stang. Dette på områder som er helt uutforsket av sportsfiskere...

Det ble 9 blåkveiter opp til 5,1 kg, samt en uer på drøyt 4 kg. Ingen dagligdags fangst på stang :=)

Vi får se om 2011 vil gi bedre resultater på artsfronten. Det er nok fortsatt uoppdagede muligheter her i nord..

lørdag 13. november 2010

Testing av nytt utstyr

Vinteren har ankommet Nord-Norge; det hvite snødekket og temperaturer godt under frysepunktet vitner om det. På denne tida passer det også fint å oppdatere seg litt på utstyrsfronten og handle inn nye stenger, sneller, jigger, kroker med mer. De siste par helgene har vi fått testet noe av dette.

Kim kjører fisk på Shimano Speedmaster, her rigget med en Avet SX.

Jeg har investert i en ny havfiskestang til lett meite og annet kosefiske. Shimano Speedmaster 6-12 lbs viser seg å ha en nydelig toppaksjon, ringer virker solide og håndtaket er perfekt. Selv om den er myk har den faktisk rygg til å takle søkker opp til 400 gram. Kanskje noe for kveitefisket også? Hadde vært gøy om en 50-kilos smalt på..

En liten multiplikatorsnelle er tenkt utgjøre combo med denne stanga. Avet SX er fin, jeg har også en Ambassadeur Pro Rocket 6500 i oransje farge. Snella var med i en test i Alt om Fiske nylig, og fikk toppkarakter. Den sies å være den lengstkastende av Ambassadeursnellene og har en fin og jevn brems.

Men det heftigste og mest revolusjonerende av alt nytt utstyr må være vår nye fiskevest. Vesten passer for alle, og har mange bruksområder, som Kim illustrerer på bildet under:

 Innlagt lomme til sandflyndre, slå den :)

Storfiskeren Marcus

I 2006 fikk jeg høre om en kar som hadde fisket over 100 kveiter med stang. Jeg lurte på hvordan i all verden dette var mulig... navnet var Marcus og han holdt til på Lauklines i Kattfjorden. Senere har han blitt en viktig del av Team Sluk og en god kompis. Og antallet kveiter har nok passert 200 nå. Men hva er det som gjør at denne karen tar all storfisken? Jeg og Kim klør oss i hodet stadig vekk, uten at vi foreløpig har funnet svaret..


Marcus kommer fra syd-Sverige og er utdannet fiskeguide ved svenske Sportsfiskeakademin. Han kom til Tromsø for første gang i 2003, og fra 2006 har han hatt adresse her på yttersia. 
Uten å overdrive kan en vel si at Marcus var en av pionerene for kveitefiske med stang her oppe i Nord-Norge, særlig i Troms. I 2004 oppdaget han en ny hotspot på yttersia under testfiske, som ga gode resultater. På en dag fikk han alene 8 kveiter, noe som ble sett på som sensasjonelt av lokalbefolkningen og turistene på campen. Alle sperret opp øynene da svensken kom på land med fangsten. Bladet Alt om Fiske laget også en sak om den utrolige fangsten. Å få en kveite ble sett på som ren flaks på den tida, men Marcus fortsatte sitt gode fiske utover sesongen og viste at det faktisk var mulig å fiske målrettet etter arten. Mellom 4 og 7 kveiter pr. tur var ikke uvanlig.

Dette ble en effektiv metode for kveita...

En ung Marcus med stor flatfisk

Det ble etterhvert mange kveiter og hans fisk nr. 100 var i boks et par år etter. I den senere tid har han også startet egen virksomhet, Arctic Fishing Adventures.

Marcus har endel bra personlige rekorder, eller hva kan man si om: 
-Torsk 37,1 kg
-Rødspette 3,96 kg
-Blåkveite 5,10 kg
-Gråsteinbit 9,15 kg
-Rognkjeks 3,60 kg
-Gapeflyndre 1,00 kg
-Sandflyndre 1,00 kg
-Kloskate 1,70 kg
-Sei 15,80 kg
-Berggylte 1,80 kg
-Makrell 1,80 kg

Man kan stå side om side med Marcus og fiske, men nesten uansett hva vi gjør så er det han som får mest og størst fisk... virker det som. Under vinterfisket etter megaskrei var han suveren. Så også for noen uker siden, da vi var ute på kveitetur..

Under driftjigging i et fint sund smalt det til i hans 20-30 lbs Antares-stang. Etter en fin fight med hardt press på fisken kunne vi berge en kveite på 46,2 kg. Like etterpå fikk han en på 17 kg, samt en mindre kveite.
Bare å ta av seg hatten - men vi andre i teamet kommer sterkt tilbake til neste år:)

onsdag 10. november 2010

Sommerdagen - "badevær" og bitevillige gapeflyndrer

I år har det ikke vært bare bare å vite hvilken årstid vi til enhver tid befinner oss i. Bare spør Marcus. Han snakker stadig om at snart må vel våren komme.. vi ble vel tilslutt enige om at våren dukka opp i overgangen august/september. Men hva med sommeren?


En dag i oktober befant jeg meg på besøk hos Marcus på Lauklines. Vi hadde vært på sjøen et par dager, men denne dagen hadde vi ikke så store forhåpninger til å komme oss ut. Værmeldinga proklamerte nemlig stiv kuling fra sør og hustrige forhold.
Men da vi sto opp lå fjorden speilblank og sola skinte fra skyfri himmel. Dermed stakk vi på sjøen. Det viste seg at lenger ut mot havet var vinden sterk, så vi gikk oss tilbake til nærområdet Lauklines.

I vinter fikk vi en god del gapeflyndre inne i fjorden. Vi hadde derfor lyst å teste om gaperten befant seg i dette området også på denne årstida. Vi la oss til på 50-80 meters dyp og gjorde mange drifter.



Etterhvert ble det skikkelig varmt - så varmt at man til slutt ble stående i t-skjorta. Sommeren var her, endelig! Marcus snakket om badväder, men jeg vet ikke om en sjøtemperatur på 8,6 grader kan betegnes som det... uansett herlig med 17 varmegrader i skyggen, i oktober!


Det skulle etter hvert bli et lite gapertbonanza også.. metoden som gjaldt var et tirreslep bestående av en lokkepilk, noe selvlysende Lopezslange samt små flagrende blekkspruter ut mot krokene.

Mot kvelden ble det pers på meg med en fisk på 38,5 cm og 510 gram. :)

Mon tro hvordan gapeflyndre er på spisebordet? Vi vurderte å prøve, men  valgte å slippe alle tilbake.
Og de svømte i stor fart ned igjen.

Neste år får vi håpe at sommeren kommer litt tidligere enn oktober...

mandag 8. november 2010

Pillemeitemesteren



Du har prøvd alt. Jigger, Baithead, glidende takkel med hel sild, hel sei, makrell, sauri, flygende øye, banansøkke... Ingenting fungerer. Man prøver driftjigging, jigtrolling, wobbler, kasting med shads... - til liten nytte. Kveita vil ikke ha noe som helst.
Men når fisket er tregt, seigt og kjedelig finnes det alltids løsninger - i hvertfall for Kim. Det er bare å takle om - sette på et pillemeitetakkel med supertynn fortom, småperler, minikrok og lite agn. Gjerne med dobbel reke på kroken. Fisk aktivt og så smeller det...




Fra en av de få herlige sensommerdagene vi hadde i år. Dobbel mini-seifilet var oppskriften denne gangen.

Fin fisk på drøye 15 kg

Ellers har dobbel reke levert årets største haspelfisk i teamet - fine 23 kg - film på denne får komme senere..

Team Sluk

Blant mange turkompiser så er det som regel noen man fisker spesielt mye sammen med. Under en reise til Røst i august 2009 bestemte vi oss for å danne et team,  med tanke på å delta i NM i Saltvannsfiske. 
Til sammen utgjør vi en fargerik gjeng...

Logo: Kim-Eirik Johansen


Team Sluk består altså av følgende:
Marcus - svensken og bedreviteren :)
Kim-Eirik - sjåføren og "snellefantasten" (bruker mer penger på utstyr enn turer...) 
Øyvind - "sjefen" og planleggeren

Kim kan vel kalles grunnmuren i teamet. Han får oss fra A til B, på alt slags føre, i all slags vær. Han kan vel også kalles "sangfuglen". På kjedelige blanketurer holder han humøret oppe med all slags slagere. Marcus er profesjonell fiskeguide med en herlig humor, som vi ikke alltid forstår. Men filosofien er enkel: "e den der så tar den ju direkt!" Og selv er jeg muligens den ivrigste; "it's never over 'til the fat lady sings". Storfisken kan jo ta på neste nedslipp...

I lag har vi store planer for neste år.
to be continued... :)

"Kjeltringsundet" leverte spettepers

Etter det hysteriske fisket i det berømte Kjeltringsundet i høst kunne hele Team Sluk summere opp nye perser...

Marcus: 70 cm - 3960 gram
Jeg: 60 cm - 2610 gram
Kim: 55 cm - 2350 gram

Min foreløpige PB - satser på å komme over 3 kg til neste år!

Megaspetta til Marcus

Det har vært noen fine turer i år. I midten av september var vi på jakt etter en av de mest ettertraktede flatfiskene - rødspetta. En liten kveldstur på et par timer ble noe helt annet enn forventet...

Flatfiskjakt, 09.09.2010

Det var strålende høstvær i Tromsø denne onsdagen. Marcus hadde vært ute hele dagen med russisk riks-TV og blant annet guidet opp en torsk på 21 kg. Men vi bestemte oss likevel for å ta en liten kveldstur, så etter jobb og skole hoppa Kim og jeg i bilen og la kursen mot Lauklines.

Ca. kl. 18.00 var vi i fiskinga. Vi hadde ikke mange timer på oss før sola gikk ned, men håpet om å få den store var der fortsatt. På tur ut dro vi forbi et stort makrellflak og Kim gjorde et nedslipp.



Her med ny pers på 850 gram.

Vi satte kursen videre mot "Kjeltringsundet" og startet i "Goflevika". Forholdene var gode, med ikke alt for høy driftfart. Det drøyde ikke mange minuttene før første spetta var ved båten.



Absolutt en okey start.

Det viste seg at rødspettene virkelig var på hugget og på kort tid fikk vi flere eksemplarer.



Litt under kiloen, det var en del mindre fisk denne dagen enn tidligere.

Så var det Kims tur med dagens sålangt største:



En fin fisk på litt over 1300 gram.

Plutselig sto vi alle 3 med bøyde stenger. Trippelhugg!



ca. 1 kg stk.

Da det stort sett var mindre fisk bestemte vi oss for å prøve litt grunnere. Inne på "Kjeltringnesskolten", en hylle på ca. 15 meter, kjente Marcus litt smånapping. Han frikoblet og ga et par tre meter snøre. Så løftet han stanga og kjente en bra tyngde. Etter en liten oppsveiving kunne Marcus skimte en enorm rødspette i dypet. Han sa: "dette er en fisk på 5-6 kg". Akkurat da stakk spetta rett til bunns i et frisk utras på ca. 10 meter. Kim utbrøt: "det der er ingen spette, det er en kveite". Og jeg hadde heller ikke sett fisken og mente det var et typisk kveiteutras. "Nei", sa Marcus, "det är en jättespätta". Og vi innså plutselig at vi oppi alt stresset på land hadde glemt igjen håven.....

Vi måtte ta i bruk en nødløsning, den store fiskekassen vi hadde med.



Nordnorsk håv

Kim gjorde det han fikk beskjed om og fisken var i båten. Yessss.. Vi var alle ganske skjelven etter denne opplevelsen...



Ingen tvil om at dette var ny pers, men hvor stor var fisken tro?



Kim hadde like før satt ny pers med fisken til høyre, 1650 gram (grattis). Men sammenlignet med Marcus' spette ble den nesten liten



Rødspetta måltes til 70 cm og vekta stoppet på 3960 gram. Dessverre var fisken veldig mager og kunne med letthet ha veid et kilo tyngre.

Men en fantastisk spette var det og det er bare å gratulere Marcus med ny pers og drømmefisk!

I skinnet fra nordlyset kunne vi summere opp et par fine timer med totalt 15 spetter samt 2 minikveiter. Flott tur på yttersia